Halya Coynash
Den framtredende ukrainske menneskerettighetsforkjemperen, journalisten og krigsfangen, Maksym Butkevych, kunne ikke ha begått de «forbrytelsene» Russland påsto, men dette var ikke noe problem for Russlands høyesterett.
Russlands høyesterett har ved en ankesak nekta å undersøke overbevisende bevis for at Maksym Butkevych, kjent ukrainsk menneskerettighetsforkjemper, journalist og krigsfange, ikke hadde fysisk mulighet for å kunne ha begått «forbrytelsene» han ble anklaget for. Den 13. mars 2024 opprettholdt høyesterett dommen på 13 år, avsagt av en ikke-anerkjent ‘domstol’ i den Russlands okkuperte «Luhansk folkerepublikk» [«LPR’]. Dette utelukkende på grunnlag av «tilståelser» som Butkevych sjøl har uttalt var falske, og gitt under tortur og trusler om mer tortur.
Maksym er kjent langt utenfor Ukraina, noe som utvilsomt er en av grunnene til at Russland ønsker å gjemme ham på okkupert territorium. Han ble tvunget til å delta i høringen 13. mars fra Luhansk SIZO [varetektsfengsel] via videolink, men var i det minste representert av en uavhengig advokat, Leonid Solovyov. Sistnevnte innledet høringa med å be om at to avgjørende bevis ble lagt til saksmaterialet, begge beviser Butkevychs uskyld. Den første av disse var en telefonfakturering fra 4. juni 2022 som beviste at Butkevych var i Kiev, og ikke i Sievierodonetsk der de påståtte forbrytelsene skal ha funnet sted. Det andre dokumentet var vitnesbyrd gitt til Solovyov fra en fransk kvinne som møtte Butkevych i Kiev 7. juni 2022. Graty hadde rapportert, den 10. mars 2023, da Russlands «Undersøkelseskomité» kunngjorde, etter dommen, at det var betydelig bevis for at Butkevychs enhet tidligst var blitt sendt til Luhansk oblast 14. juni 2022. Publikasjonen nevnte korrespondanse som bekrefta at Butkevych sjøl hadde vært i Kiev oblast i løpet av de to første ukene i juni og derfor ikke kunne ha vært i Sievierodonetsk 4. juni. Solovyov påpekte også at den påståtte «tilståelsen» fra Butkevych hadde kommet under tvang.
Aktor, identifisert bare ved hennes etternavn Fillipova, protesterte mot inkludering av disse dokumentene, ved å bruke forskjellige unnskyldninger. Hun avviste telefonregninga og hevda at den ikke var et offentlig bekrefta dokument, og den franske kvinnens vitnemål med den begrunnelse at en ankedomstol ikke skal for å vurdere sjølve innholdet av saken, kun feil i saksgangen. De tre dommerne: Oleg Kimovich Zatelelin; Yevgeny Yurievich Zemskov og Nikolai Pavlovich Dubovik trakk seg tilbake for å konsulenteret og avslo,som forventet, søknadene. Unnskyldninga var i hovedsak at forsvaret ba en ankedomstol om å «granske» bevisene på nytt, noe som ikke er dens rolle.
Det kan være tilfellet i et lovbasert land, der bevisene i en sak blir undersøkt på riktig måte av en førsteinstansdomstol og deretter, dersom det opprettes en anklage, av en lagmannsrett. I dette tilfelle ble imidlertid Butkevychs sak realitetsbehandlet i hemmelighet av en ukjent «domstol» på okkupert territorium, uten tilgang til uavhengige advokater, og uten internasjonale overvåkere. Som nevnt ble det faktum at «rettssaken» hadde funnet sted og endte med 13 års dom, først ble kjent etter at den hadde funnet sted via granskingsutvalgets rapport 10. mars 2023. Dette er spesielt bekymringsfullt med utgangspunkt i at både Butkevych og hans advokat utvetydig har uttalt at den påståtte «tilståelsen» fra Butkevych,som ble tatt opp på video, hadde kommet etter tortur og trussel om tortur. Det samme gjelder utvilsomt de to andre krigsfangene Viktor Pokhoziy og Vladislav Shelya som også ble vist på den samme videoen og som sies å ha blitt «dømt» i den samme «rettssaken» fire dager tidligere, 6. mars 2023.
I sitt tilsvar i rettengjentok Maksym at han ikke en gang hadde vært i Sievierodonetsk den aktuelle dagen. Han viste til at retten ikke hadde forsøkt å finne ut hvorfor han etter to måneder i fangenskap hadde trukket vitneforklaringa tilbake. Han hadde gitt den opprinnelige «tilståelsen», forklarte han, fordi «etterforskeren» lovet at hvis han «samarbeidet», ville han bli løslatt raskere i en fangeutveksling. «Et annet argument» var at « hvis jeg nektet, ville jeg bli utsatt for ulike metoder for fysisk tvang. Noen [metoder] ble demonstrert for meg”. Som MediaZona , som rapporterte fra rettssalen, bemerker, valgte Maksym tydelig sine ord veldig nøye. Det er faktisk nesten sikkert at torturmetodene ikke bare ble «demonstrert», men ble brukt mot ham, og at de involverte alvorlige former for tortur. Russlands systematiske tortur av krigsfanger har blitt rapportert av den FN-opprettede uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for Ukraina, samt av FNs torturkomite.(Commitee against Torture, CAT. Oversetters merknad)
Som Maksym også påpekte, har han brukt livet sitt på å forsvare menneskerettighetene, og ville absolutt ikke ha begått noen forbrytelser mot sivile eller andre krigsforbrytelser. Han var aktiv i mange år for å holde Ukrainas påfølgende regjeringer ansvarlige for deres behandling av flyktninger, og var en av grunnleggerne av både Hromadske Radio og ZMINA Human Rights Centre. Fra begynnelsen av Russlands aggresjon mot Ukraina i 2014 koordinerte han et ressurssenter for de som ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine (internt fordrevne). Han så ikke noe annet valg etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina enn å ta til våpen og slutte seg til Ukrainas væpnede styrker. Han ble snart satt til å lede en tropp som ble utplassert i frontlinjen i Luhansk oblast i andre halvdel av juni 2022. Det var da de ble tatt til fange av russiske styrker nær landsbyen Myrna Dolyna.
Butkevych og alle de andre er uten tvil krigsfanger. Det var imidlertid klart allerede fra svertekampanjen som fulgte få dager etter at han ble tatt til fange, at russerne visste om Butkevychs samfunnsposisjon og arbeid som forsvarer for menneskerettigheter. Det var, nesten helt sikkert bevisste, forsøk på å forveksle Maksym Butkevych, som har drevet utrettelig kampanje mot alle krefter av hatefulle ytringer og diskriminering, med en annen Butkevych som hadde kommet med en svært provoserende kommentar om folk i Donbas.
Russland har et standard utvalg av siktelser for sitt stadig økende antall ulovlige «rettssaker» mot ukrainske krigsfanger, disse kom også med i anklagene mot Butkevych. Han ble dømt for brudd på krigsreglene i henhold til artikkel 356 § 1 i Russlands straffelov og for «drapsforsøk» (30 § 3) og forsettlig skade på eiendom etter artikkel 105 § 2.a, 2e. Det ble hevda at Butkevych 4. juni 2022 hadde skutt mot inngangen til en boligblokk i Sievierodonetsk, hvor en mor og datter som avga «vitnemål», var de antatte ofrene. Disse to personene møtte ikke i «retten» den 22. august, og et annet antatt «offer» sendte en erklæring som hevda at han hadde pådratt seg «betydelig skade», men at han møtte heller. I tillegg til den 13 år lange fengselsdommen mot Butkevych ble han også dømt til å betale absurd høye beløp som «kompensasjon» til disse tre «ofrene», til tross for bevis på at han var veldig langt fra Sievierodonetsk 4. juni.
Publisert 14.mars 2024 på «Human Right in Ukraine» av Halya Coynash