Den Moskva-baserte poeten, oversetteren og aktivisten Kirill Medvedev , fra den russiske sosialistiske bevegelsen (RSD), snakket med Green Lefts Federico Fuentes om betydningen av opposisjonsleder Alexei Navalnyjs død i fengselet og den nylige fengslinga av antikrigsaktivisten og sosialisten Boris Kagarlitsky.
(Dennne artikkelen bygger på en forkortet versjon av en artikkel på links.org.au .)
Etter Navalnyjs død la RSD ut en uttalelse der de argumenterte for at han ble » drept av Vladimir Putin
Hvorfor tror du Vladimir Putins regime drepte ham og hvorfor akkurat nå?
To saker er blandet sammen her : Putins frykt for Navalnyj og hans frykt for presidentvalget i mars. Myndighetene har vist at de ser på Navalnyj og hans støttespillere som sine hovedfiender – og frykter dem alvorlig. De jevnlige fengslingene av Navalnyj og hans medarbeidere, knusingen av hovedkvarteret deres, til og med kriminaliseringa av vanlige mennesker som donerer penger til FBK [Anti-Corruption Foundation] er alle bevis på dette.
Nå ødelegger «loven håndhevere» provisoriske monumenter reist til minne om Navalnyj. De har plaget moren hans i flere dager, og nekta å frigi sønnens kropp til henne. Myndighetene er ekstremt redde for at begravelsen hans kan bli en politisk demonstrasjon.
Hvorfor ble Navalnyj drept nå? Fordi Putin er ekstremt nervøs for valget, som han forbinder med «fargerevolusjonene» i post-sovjetiske land og opprørene i den arabiske våren. Valg er alltid små øyeblikk av masseinteresse for politikk og legger derfor stor belastning på det eksisterende systemet, et system som er basert på masseavpolitisering. Det er grunnen til at valg alltid innledes av opposisjonelle reaksjoner, slik som nå når mer enn halvparten av befolkninga er imot krigen [i Ukraina].
I et forsøk på å øke legitimiteten til dette valget bestemte myndighetene seg for å la Boris Nadezhdin stille. Nadezhdin er en liberal politiker fra 90-tallet med ekstremt lav popularitet, men som tok til orde for å avslutte den «spesielle militæroperasjonen».
Resultatet var at det dannet seg lange køer av mennesker over hele landet som en del av kampanjen hans for å samle inn underskriftene som kreves for å kunne stå på stemmeseddelen. Folk signerte ikke fordi de støtter Nadezhdin sjøl, men snarere ideen om fred og fornyelse. [Nadezhdin ble senere utestengt fra å stille.] Det er ingen tvil om at Navalnyj også ville ha samla enorme støtte. Det er vanskelig å forestille seg at Navalnyj kunne ha styrtet Putin fra en straffekoloni i det fjerne nord. Men det er nok et bevis som tyder på at graden av paranoia som eksisterer innenfor Putins krets har nådd ufattelige nivåer.
Kan du forklare hvordan RSD så på Navalnyj politisk, spesielt med utgangspunkt i hans tidligere flørter med russisk ultrapatriotisme?
RSD har behandlet Navalnyj som en taktisk alliert og ideologisk motstander. I de tidlige stadiene av sin politiske karriere hadde Navalnyj en nasjonalistiske innstilling. Dette var hans store feil, som betydde at han definitivt distanserte seg fra en del av sitt potensielle publikum, spesielt muslimer og mennesker fra andre etniske samfunn.
Men denne perioden med nasjonalistisk politikk tok slutt i 2012. Som leder av de store demokratiske protestene som fant sted det året, innså han at det ikke var noen vits i å være avhengig av et nasjonalistisk publikum.
Så han begynte å bygge et rent populistisk prosjekt som forsøkte å inkludere alle som var misfornøyd med Putin. Gjennom sine antikorrupsjonsundersøkelser politiserte han et stort antall mennesker, først og fremst ungdom, som endte opp med å flytte seg til venstre. En ny generasjon venstreorienterte lærte mye av politikken sin av ham, og ble i stand til å konkurrere med ham og hans medarbeidere.
Vår kamerat og økoaktivist Dmitrij Morozov, som var leder av protestbevegelsen i Udmurtia i 2019-21. forklarte forholdet slik: «Mens Navalnyj holdt sine demonstrasjoner, fulgte vi etter dem, ropte om korrupsjon osv. «Men da hovedkvarteret hans ble stengt og Navalnyj slutta å arrangere åpne arrangementer, blåste vi liv i det skjelettet Navalnyj hadde skapt, men denne gangen med vår egen ideologi. Vi holdt de samme store stevnene, men med røde og lilla flagg, sang venstreorienterte sanger og hadde slagord mot de rike. «Nå hadde Navalnistene blitt våre satellitter, men vi fortsatte å respektere hverandre, sjøl om vi kranglet og konkurrerte.»
For de som virkelig er interessert i å vite noe om russisk nasjonalisme, kan jeg fortelle deg dette: Russisk nasjonalisme er ubrukbar som utgangspunkt for en uavhengig anti-regjeringsbevegelese; den har ingen agenda uavhengig av myndighetene. Den eneste strategien for dem er å bli en del av, eller fungere som løpegutter for, den undertrykkende makta og dens ideologiske strukturer.
I dag er ultrahøyreorienterte fokusert på en anti-ukrainsk folkemord-agenda, som de fremmer gjennom blogger og pro-regjeringsmedier. De hjelper sikkerhetstjenestene, skriver oppsigelser, danner egne militære enheter for å kjempe i Ukraina, deltar i raid mot homofile klubber, ungdomsfester og trakasserer feminister og transpersoner.
Alt dette utføres i navnet til Russkiy Mir («den russiske verden») og såkalte tradisjonelle russiske verdier. Det er her trusselen om fascistifisering ligger i dag.
Hvilken innvirkning kan Navalnyjs død ha på opposisjonen?
Alle er fortsatt i sjokk over drapetpå Navalnyi. Men sjølsagt vil debatten om arven etter han snart bli heftigere. Vårt standpunkt er at Navalnyj åpenbart ikke var venstreorientert, men han ønsket oppriktig å styrte den regjerende kasten ved å involvere massene i politikken.
Navalnyjs enke Julia sier hun vil fortsette å kjempe Alexeis sak. Hun er nå i samme tragiske posisjon som et stort antall kvinner som har mistet sine ektemenn eller sønner i krigen. Eller som frykter å miste dem når som helst; av de som krever tilbaketrekking av de mobiliserte; av de som frykter at deres ektemenn eller sønner vil havne i fengsel for desertering.
Det er en stor krigstrøtthet i det russiske samfunnet. Mange føler at denne krigen delvis skyldtes en politikk som er sentrert rundt menn, med sin kult-kultur av konkurranse og dominans. Det er etterspørsel etter alternative måter å tenke politikk på, sentrert om praksis for fred og solidaritet.
Feminister og politisk aktive kvinner har vist at de kan være kjernen i en slik ny politikk. Yulia kunne spille en rolle i alt dette. Alternativt risikerer hun å forbli i emigrantghettoen, som i Russland oppfattes som rent pro-vestlig og fjernt fra realiteter på bakken.
Programmatiske forskjeller innad i opposisjonen endre seg ikke, men det søkes etter felles grunnlag, og en diskusjon om hvilken versjon av demokratiet som best kan samle og inspirere folk flest. Denne diskusjonen gir venstresida en enorm mulighet.
Navalnyjs død kom mindre enn en uke etter at Kagarlitsky ble dømt til å tilbringe fem år i fengsel. Hvorfor tror du han har blitt fengslet? I lys av det som har skjedd med Navalnyj, er du bekymret for at noe lignende kan skje med ham?
Det er sannsynlig at blant dem som gir råd til Putin om slike beslutninger, er det de som mente en hard dom for Kagarlitsky ville forårsake misforståelser blant den globale venstresida. Tross alt er det fortsatt en oppfatning om at den anti-amerikanske venstresida er taktiske allierte av den russiske regjeringa. Så til å begynne med var dommen overraskende mild.
Men etter hvert som valget nærmet seg, var det åpenbart ei annen linje fra siloviki (de som kontrollerer politisk makt) som seiret – den å i utgangspunktet sette i fengsel i utgangspunktet enhver innflytelsesrik kritiker av regjeringa og krigen, uavhengig av deres ideologi.
Vi frykter sjølsagt veldig for Boris. Framtida hans er veldig usikker.
En måte er å delta i solidaritetskampanjer, protestere foran russiske ambassader, skrive brev til fanger osv.
Men like avgjørende er det å kritisere og marginalisere synspunktene til de som er mer sympatiske overfor Putin og forsøker å framstille ham som mer progressive de venstreorienterte, fagforeningsfolkene og feministene som sitter i fengslene hans.
Her er det mer enn passende å sitere Kagarlitsky : «Hver forsonende uttalelse fra liberale intellektuelle i Amerika resulterer i flere arrestasjoner, bøter og ransakinger av demokratiske aktivister og rett og slett folk her i Russland.
«Vi trenger ingen tjeneste, utenom en veldig enkel en: en forståelse av den virkeligheten som har utviklet seg i Russland i dag. Slutt å identifisere Putin og gjengen hans med Russland. Innse til slutt: de som ønsker det beste for Russland og russerne kan ikke annet enn å være uforsonlige fiender av denne makta.»
Venstrebevegelsen i Russland har et enormt potensial. Ei sterk venstreside i Russland ville i stor grad kunne hjelpe den internasjonale venstrebevegelsen. Men for å øke sjansene for suksess for venstresida i ei framtid etter Putin, må vi kreve at Putin løslater alle politiske fanger i dag og innse at det ikke er noen framtid for Russland eller Ukraina så lenge Putin og klikken hans er ved makta.