Halya Coynash
Russlands ledere vil «skyte seg sjøl i foten» med dette ynkelige forsøket på å omskrive historien, har en juridisk ekspert bemerket, ettersom det må oppstå et spørsmål om hvorfor Russland anerkjente Ukrainas grenser fra 1991 til fram til invasjonen.
Russiske lovgivere har lagt fram et utkast til lovforslag som foreslår å erklære at det sovjetiske dekretet fra 1954 som avslutter å se på Krim som en del av det russiske SSR(SSR= sosialistiske rådsrepublikken. Oversetters merknad), og anerkjente Krim som en del av den ukrainske SSR, som «ulovlig» og «uten juridisk kraft».
Det hevdes at dette er «for å rydde opp i Russlands juridiske arv», sjøl om det tydeligvis ikke er det dette gjelder. Ingen forsøk på å «redigere» historien 70 år seinere kan endre det faktum at Russland og hele det internasjonale samfunnet anerkjente Krim som en del av Ukrainas suverene territorium i 1991. Russland aleine valgte å bryte folkeretten ved å invadere et annet lands territorium i 2014, og ingen forsøk på lovlig å redigere historiske fakta kan endre det.
Forfatterne av lovforslaget er Konstantin Zatulin, første nestleder for Duma-komiteen for CIS(«Samveldet av uavhengige stater». Oversetters merknad) , og Serhiy Tsekhov, – såkalt «senator» på Krim, ettersøkt i Ukraina pga anklager om forræderi. Forklaringsnotatet til dette forsøket på å lovfeste historien, sier at lovforslaget «er lansert for å rense den juridiske arven til Den russiske føderasjonen, som den juridiske fortsettelsen av USSR og RSFSR, fra verdiløse handlinger som ikke har noe juridisk grunnlag. Verdiløs handlinger som derimot skapte lovløshet, politisk forbrytelser på grunnlag av maktmisbruk, som forårsaker enorm skade på den russiske føderasjonens suverene rettigheter og det russiske folks interesser.»
Det russiske statskontrollerte nyhetsbyrået TASS viser til artikkel 1 i dette utkastet til «føderal lov» som hevder at « beslutninga om å overføre Krim fra territoriet til den russiske SSR til territoriet til den ukrainske SSR tatt i 1954 ved normative-juridiske handlinger uten rettskraft, i strid med konstitusjonene til RSFSR og USSR, erklæres ulovlige, og ikke i samsvar med de grunnleggende prinsippene for en lovbasert stat og internasjonal lov.»
Forfatterne siterer den såkalte ‘sovjetiske grunnloven’ fra 1936 for å prøve å bevise at presidiet til den øverste sovjet i USSR [organet som utstedte dekretet] ikke hadde rett til å ta beslutninger om overføring av territorium fra en sovjetrepublikk til en annen. De russiske varamedlemmers beslutning ti år etter Russlands invasjon av Krim om å erklære 1954-dekretet ulovlig, er på en eller annen måte ment å fjerne grunnlaget for «propagandaen» fra de nåværende myndighetene i Ukraina. De sistnevnte vil angivelig «innpode i bevisstheten til sin egen befolkning og hele verden avhandlingen om Russlands okkupasjon av Krim i 2014».
Det har vært gjentatte oppfordringer blant pro-Kreml-politikere om slike lovforslag eller beslutninger om å «oppheve» dekretet fra 1954 eller erklære det «ulovlig». Faktisk daterer Krim-realiteterden første av disse oppfordringene til Vladimir Konstantinov 20. februar 2014.Dette er dagen da Viktor Janukovitsjs regime skjøt ned ubevæpnede Euromaidan-aktivister og dagen som Kreml klart ser på som begynnelsen på sin annektering av Krim. I juni 2014 hevda den daværende Duma-taleren Sergei Naryshkin at det var Ukraina som hadde ‘annektert Krim’ i 1991. I mars 2019 hevda hans etterfølger, Viacheslav Volodin, ikke bare at Ukraina hadde ‘annektert Krim’, men at det også burde betale «kompensasjon». Zatulin sjøl, som ble erklært som person non grata i Ukraina år før Russlands annektering, etterlyste en slik «lov» allerede i 2017.
Foto: Av NASA – [1], Offentlig eiendom, via Wikimedia Commons
Det er imidlertid bemerkelsesverdig at det først er nå slike verbale påstander blir til handling. Refat Chubarov, styreleder for Krim-tatarfolkets Mejlis, mener at politikere i Russland er klar over at Krim må og vil bli frigjort av Ukraina, og at slike lovforslag er et forsøk på å utsette dette tidspuktet. “ Registreringa av dette lovforslaget er en indikasjon på den interne panikken blant russiske politikere, og sjølve handlinga er retta mot det interne russiske publikumet. Dette fordi de trenger å opprettholde denne antatte ‘hellige’ statusen til Krim blant flertallet av russiske borgere, og posisjonen til Krim i den russiske føderasjonen. Noe som angivelig stammer fra Moskvas absolutte rett, slik lovforslaget formulerer det, til å eie Krim.»
Hvorfor ikke vurdere alle de andre historiske avgjørelsene eller handlingene som, ved å bruke logikken til lovforslagets forfattere, kan gjøres ugyldige gjennom en parlamentarisk avstemning, -med den «kompensasjon» som kreves,? Chubarov sier han er glad for at lovforslaget er fremmet, da det viser for hele verden hvor absurde, ikke bare disse russiske politikerne er, men også den russiske staten i seg sjøl er.
Crimean Realities snakka også med Olha Butkevych, doktor i jus og president for Ukrainian Association of International Law. Hun avviser påstandene i det russiske dokumentet og sier at dekretet som erklærte Krim som en del av Ukraina var i full overensstemmelse med datidens internasjonale normer, og med FNs regler. Ethvert forsøk på å «oppheve» dette er en populistisk handling, uten å ta hensyn til lov eller konsekvenser. Hun konstaterer at russerne effektivt skyter seg sjøl i foten ettersom de dermed totalt benekte all Russlands politikk fra 1991. Fra da av, som uttrykt i over 400 forskjellige juridiske dokumenter, anerkjente den russiske føderasjonen Krim som ukrainsk territorium. Dette ble fullt ut erkjent av den russiske lederen Vladimir Putin da han i 2008 hevda at «Krim ikke er omstridt territorium» og at Russland lenge hadde anerkjent Ukrainas grenser.
I motsetning til Russland, anerkjente FN og det internasjonale samfunnet disse grensene da og fortsetter å gjøre det.
Publisert i Human Rights in Ukraine 20. mars, 2024, av Halya Coynash